Mot og ned ganger.

Mot og ned ganger.
Skulle ønske jeg var en liten jente igjen, alt var så mye lettere. Jeg kunne rukket og blitt bedre kjent med de som stod meg nær. De som støttet meg, og passet på att jeg hadde det bra om dagen. Det er så utrolig mange herlige mennesker jeg merker jeg savner fortiden, mine barndomsvenner som forandrer seg, familien min, de som er døde, de som døde før jeg rakk og bli kjent med de.

Jeg blir så utrolig lei meg, hver gang noen snakker om bestefar. En person jeg aldri fikk møtt, han døde i 1995.. Jeg kom til verden i 1997. Han døde 2 år fortidelig. Jeg skulle ønske jeg kunne vært i armkroken hans hvertfall ett sekund. Ett sekund, hadde gjort så utrolig mye for og oppleve den følsen. Av en person alle i familien skryter av, så fikk jeg aldri møtt ha eller opplevd hvordan han er. Jeg savner han, selvom jeg aldri fikk møte han. Men han stod min familie nær, og det betyr mye for meg.

En annen person jeg fikk møte, i mange herlige år. Men jeg rakk aldri og få sakt; "hade, jeg elsker deg utrolig høyt." Jeg fikk leve med deg i 9 sykt fantastiske år, du hadde det vondt de siste årene. Du lå bare i senga på rommet ditt, syk og svak. Det var utrolig vondt og se deg hver gang, stemmen din ble svakere og svakere. Jeg kjente hjerte mitt dunke, det dunket fortere og fortere for jo svakere stemmen din ble. Jeg ble mere og mere redd, for att jeg skulle miste deg der og da. Men du holdt ut, du holdt ut utrolig lenge! Dagen du døde, var den værste dagen jeg noen sinne har opplevd. Men den dagen skal jeg aldri glemme  14. mai 2006, det er den dagen du dro fra oss. Til ett bedre sted, der du kan leve, og ha det godt! Jeg ville ha gjort så sykt mye for og få sakt 6 ord til deg "hade, jeg elsker deg utrolig høyt." De ordene, fikk jeg aldri sakt. Og det har jeg tenkt utrolig mye på i det siste. Jeg ligger med begravelse arket under puta. Jeg fant det igjen når jeg drev og rydda rommet mitt. Jeg ser på det hver kveld og tenker på hvor mye du betyr for meg! Jeg elsker deg og savner deg sykt mye, farfar!

"Vi så på stjernene vi lekte godt 
Det kan vi ikke nå, har jeg forstått 
I mitt hjerte er følelsene mine gjemt 
I mitt sinn så er du der og smiler pent 
Jeg vil aldri noensinne glemme deg 
Selv om du er langt fra meg 
Tro meg jeg vil aldri glemme deg"

"Den avstand som 
Skiller oss to nå 
Skaper et savn hos meg 
Som kun du kan forstå

Hvert minutt 
Så tenker jeg på deg 
Jeg drømmer om den dag 
Du kommer hit til meg

Men tiden går og alt jeg har 
Er bilder og minner fra en tid der"



Hva synes du?

tenk sånn i det siste? 

Igår kom alle tankene mine om barndomn, hvor jeg hadde det bra. Så jeg bestemte meg for og skrive halvparten av det jeg var deppa for, tenk dere. Det her, det er bare halvparten. Igår, var det ingen som fikk meg glade, ikke ett sekund jeg smilte. Men idag, orker jeg ikke og være deppa!

kiss kiss

2 søte

KineCathrine

04.jul.2011 kl.15:56

Kjempe fint skrevet : o <3

Cecilie'Linn

05.jul.2011 kl.16:58

KineCathrine: Tusen takk, Kine ! :) <3

Skriv en ny kommentar

Cecilie'Linn

Cecilie'Linn

14, Nes i Akershus

Heij, jeg er en jente på 14 år. Noe av det jeg elsker er musikk, venner, familie + fotball! <3 vis det er noe du lurer på eller vil spørre meg om kan du kommentere i ett innlegg eller sende en mail til lillevovva_blogg@hotmail.com Så snakkes vi! : )

Kategorier

Arkiv

hits